Hei!

Min historie begynte for ca 2 ½ år siden. Jeg hadde hatt i lengre tid hodepine, men da jeg var på sommerferie sammen med mine barn toppet hodepinen seg. Jeg ble kvalm, fikk synsforstyrrelser, mistet synet og kastet opp.

Etter ferien gikk jeg til fastlegen min og fortalte om det som hadde skjedd på ferien. Etter en samtale med han kom han frem til at dette var spennings hodepine siden jeg hadde ”murring” i hodet hele tiden og hodepinen aldri slapp taket ordentlig, derfor kunne det heller ikke være migrene, (noe som jeg trodde at jeg hadde fått).

Ca 2 år etter første konsultasjon med fastlegen min, gikk jeg tilbake til legen for da var hodepinen blitt så intens. Jeg var begynt å glemme ganske mye, hyppige synsforstyrrelser, prikking ned i hånden og skjelvinger i hele kroppen. Jeg hadde enormt stort trykk i hodet mitt og følte at jeg trengte en ventil i ”topplokket” for å lette litt på trykket, det føles som om hodet mitt skulle eksplodere.

Legen kom frem til det at jeg måtte ta en CT undersøkelse av hodet, men måtte komme tilbake til han for evt. videre utredning dersom det ikke kom noe frem på CT-undersøkelsen.

Fredag samme uke fikk jeg time til CT og torsdag uken etter kom telefonen fra Haukeland Sykehus…. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde en uspesifisert svulst i hjernen, men den var mest sannsynlig godartet, måtte regne med å bli operert i løpet av lørdag evt. søndag.

Sjokket var selvfølgelig stort, jeg kontaktet fastlegen min, og fikk en akutt time hos han. Jo da det var et faktum at jeg hadde en uspesifisert svulst i hjernen (ca 5 cm)…

Fredag var jeg på plass på Haukeland Sykehus. Jeg ble sendt til MR og det ble tatt blodprøver. Etter at MR bildene ble fremkalt og legene hadde sett på dem, kom de frem til at jeg ikke kunne opereres så fort som dem ville. Trykket i hodet mitt var for stort og det måtte senkes før de kunne gjøre noe som helst. Jeg fikk lov til å reise hjem igjen og være hjemme i helgen. Jeg fikk med meg tabletter som jeg skulle ta som skulle senke trykket i hodet. Jeg fikk ny beskjed om at når trykket har senket seg så var det operasjon, jeg ville få en tlf søndag om jeg skulle bli operert mandag eller tirsdag.

Det ble en utrolig lang helg, men lysglimtet var å feire min datters 6 års dag som var søndagen. Det ble litt rar bursdag, men med god støtte fra familie og tante fikk prinsessen bursdagskake og et lite selskap.

Mandag ble jeg innlagt på sykehus hotellet. Min søster hadde bestemt seg for å følge meg hele veien, for at jeg skulle slappe mest mulig av. Jeg må nok innrømme at jeg var kjempe nervøs for narkosen, jeg hadde aldri tatt narkose før, men hadde bare hørt mange skrekk historier….

Tidlig tirsdag morgen gikk vi den lange veien mellom hotellet og sentralblokken,

heisen opp til 7 etg. hvor jeg fikk beskjed om å møte. Der ble jeg møtt av sykepleiere, og fikk nye klær jeg måtte ta på meg, noen tabletter og glass vann for å skylle ned med. En tablett for at hodet skulle slappe mest mulig av og en tablett for resten av kroppen. Etter at jeg tok disse tablettene må jeg si at alt går litt i surr… sikkert kombinasjon av enormt stress og tabletter. Litt senere ble jeg trillet ned til operasjonssalen. Der fikk min søster være med inn og vente helt til jeg var sovnet. Utrolig hvor liten man kan bli….

Dagene etter operasjonen er litt tåkete og jeg husker ikke så altfor mye fra de første dagene. Jeg ble liggende på overvåkningen nesten hele tiden og må si at personalet der er helt fantastisk. De rette folkene på rett sted og all den omsorgen de viste meg var helt utrolig. Sykehusoppholdet hadde ikke vært det samme uten dem. Familien min og venner kunne besøke meg når det passet meg og det var enormt godt å vite siden jeg ikke fikk eget rom før siste natten min på sykehuset.

Etter operasjonen så har det meste gått bra. Jeg har klart 3 av 4 eksamener nå i vår og skal egentlig være ganske fornøyd med det. Jeg har vært på min første kontroll og den gikk bra. Skal videre på noen utredninger og undersøkelser fremover og skal selvfølgelig jevnlig ta MR. Jeg har vært utrolig heldig, og må si at det er utrolig deilig å ikke ha hodepine hele tiden. Den kommer av og til, men nå virker hodepinetablettene =)

Jeg vil sende en stor TAKK til personalet ved nevrokirurgisk avdeling, Haukeland sykehus for et fantastisk opphold. Forstå meg rett, men jeg håper vi ikke treffes igjen =) Dere var helt utrolige på alle måter.

Mvh

Sandra